«Ode til drosjesjåførene» av Lars Saabye Christensen

DiktDikt om livet«Ode til drosjesjåførene» av Lars Saabye Christensen

Ukas dikt er hentet fra diktsamlingen «Byens bokstaver» av Lars Saabye Christensen. Samlingen er en slags forlengelse av Byens spor-trilogien der Saabye Christensen lar byen synge.

Estimert lesetid 2min
Utklipp av gammelt postkort som viser Karl Johans gate opp mot slottet
«Byens bokstaver» er illustrert med gamle postkort med motiver fra Oslo. (Foto: Ukjent)

Lars Saabye Christensens (f. 1953) store gjennombrudd kom i 1984 med den folkekjære romanen Beatles. Saabye Christensen har utgitt en rekke romaner, dikt- og novellesamlinger, og mottok Nordisk råds litteraturpris for Halvbroren i 2001. I høst har han gitt ut to bøker. Det er den selvbiografiske fortellingen Min kinesiske farmor og diktsamlingen Byens bokstaver.

Byens bokstaver

Diktsamlingen Byens bokstaver henger på et vis sammen med Lars Saabye Christensens fantastiske trilogi Byens spor. Det er en samling med dikt som lar byen synge. For noen ting kan bare poesien fange opp.

Kjøp Byens bokstaver som e-bok her

Ode til drosjesjåførene

En by uten drosjer
er som en skog uten fugler

Du skjønner hva jeg mener

Var det ikke for drosjesjåførene
hadde vi gått i glemmeboken

og vi ville gått der fremdeles

De vet ikke bare hvor du skal
De vet hvor du kommer fra også

Når du går av blir minnene med videre
slik du kan ta med deg
drosjesjåførens fortelling

En gang ble jeg kjørt
av en tidligere målmann
som tapte 0–11 mot Liverpool
i 1974, men likevel

Bare det å slippe inn 11 mål på Anfield

Det er det jeg sier:
Jeg hadde ikke mye jeg skulle sagt

Og som om det ikke var nok:
På vei hjem til hotellet samme kveld
falt han og brakk månebeinet

Jeg visste ikke hva månebeinet var
Det er bare målmenn som brekker månebeinet
Nå vet jeg det også

En by uten drosjer
er som et bibliotek uten lånere
Du skjønner hva jeg mener

At jeg skriver drosje og ikke taxi
er fordi jeg legger vekt
på avstanden, ikke prisen

Se for deg holdeplassene, gjerne i oktober
En ventende kortesje
Lysene på taket ligner kors

Vindusviskerne er regnets metronom
Taksameteret står stille
Der er det vi alle frykter: dødtid

Noen tar en røyk
Noen pugger Oslo byleksikon
Noen leser i Koranen

En drosjesjåfør uten passasjerer
er som en høydehopper uten list

Du skjønner hva jeg mener

Men klare er de til å rykke ut
på minste varsel
Det er alltid noen som skal hjem

Snarest

Til syvende og sist er det jo disse turene
som danner den erindringen
der alle våre adresser står skrevet

og ingen gate er for liten