Boktips’ podcast: Roy Jacobsen om «Bare en mor»

SkjønnlitteraturRomanerBoktips’ podcast: Roy Jacobsen om «Bare en mor»

Roy Jacobsen returnerer til Boktips’ podcast for å fortelle om en av høstens største suksesser, «Bare en mor».

Estimert lesetid 2min
Roy Jacobsen
(Foto: Maja Hattvang)

Roy Jacobsen er en av våre mest sentrale forfattere. Hans store gjennombrudd kom med Seierherrene i 1991. De siste årene har hatt enorm suksess med bokserien med Ingrid fra Barrøy: De usynlige, Hvitt hav og Rigels øyne. I høst har den fjerde boken, Bare en mor, kommet ut til kritikernes og lesernes store jubel. I denne Boktips-podcasten forteller Roy Jacobsen om hvordan det plutselig ble en fjerde bok om Ingrid. I den andre delen av podcasten handler det om hvilke bøker han har lest fra barndommen og oppover.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

En oversikt over alle episodene i podcasten, finner du her:

«Jeg forlanger at denne boka blir lest»

Høstens Jacobsen-roman Bare en mor har fått strålende kritikker og har til nå fått tre terningkast seks anmeldelser. Leserreaksjonene kan oppsummeres med tittelen på Steinar Sivertsens sekser-anmeldelse i Stavanger Aftenblad: «Jeg forlanger at denne boka blir lest.»

Morgan Kane om Groruddalen

I den andre delen av podcast-episoden forteller Roy Jacobsen at hans lesning begynte med «mye deilig smuss». Han leste mange tegneserier, og så kom Morgan Kane. Som Willy Dahl mener Roy Jacobsen at Morgan Kane ikke handlet om Midt-Vesten: «Det handlet om Groruddalen. Det var mentale bilder på fantasi-tilstanden i Groruddalen.»

Sniffa, røyka hasj, stjal biler – og leste Vesaas

Tarjei Vesaas’ Fuglane var en av de første voksen-romanene Roy Jacobsen leste. Det gjorde voldsomt inntrykk. Det ble: «etter hvert ble magi for meg og motvillig ble jeg trukket inn i noe som jeg ikke visste hva var. (…) Så ble det en mote i gata å sitere Vesaas i den pøbelgjengen jeg var en del av. Vi sniffa, røyka hasj, stjal biler – og leste Vesaas.»

De russiske mesterne trakk ham inn i forfattergjerningen

Roy Jacobsen er opptatt av de russiske mesterne som Dostjojevskij, Tolstoi og Gogol. Han gir Gogol «skylda» for at han selv fikk forfatterambisjoner: «Jeg ble fascinert og sugd lenger og lenger inn i det. Det bekreftet min idé om at i litteraturen er det noe. Dette er en kilde til erkjennelse som jeg ikke kommer til å kunne leve uten og at jeg hadde lyst til å skrive sjøl.»